Sopphøsten 2008 del II

Nå er sopphøsten over for i år. Det ble mange siste turer, men da snøen lå vakkert dekket i skogen ved Sognsvann, var det på tide å sette kurven på hylla. Jeg skal ikke klage. Det har vært en fantastisk tid. Jeg har lært utrolig mye nytt, og sett naturen fra en helt ny side. Tenk på hva som går til spille. Jeg får vondt i hjertet mitt av å tenke på all herligheten av sopp, bær og andre nyttevekster som ikke får vist oss sin prakt, men som sakte råtner tilbake dit de kom fra. Vi må bli flinkere til å ta vare på gavene i skogen, og i vår egen hage. Se utenfor husdøren din, du kan bli overrasket.

Årets sopphøst endte med litt over 36 kilo, derav 23 kg traktkantareller. Fryseren er full, skapene er fylt til randen av tørket og oppmalt sopp i flere farger, og julegavene er klare. Vi er godt forberedt til en lang vinter, og det varmer å tenke på traktkantarellsuppe med fersk ingefær, hvitløk og chili, på kalde kvelder med frost på vinduene.

Jeg tror jeg elsker sopp. Det er en lidenskap som er dyp og oppriktig. Eller kanskje jeg bare er forelsket i naturen generelt. Tenk på hva vi har å forsyne oss av. Vakre røyer og abborer, sopp i alle høstens farger, bær små og store, frukter til saft og syltetøy. Vinteren skal jeg bruke på å forberede meg til neste sesong. Lære meg enda mer.

Det ble noen flere nye eksemplarer siden sist:

  • granmatrisk
  • skjeggriske
  • rødbrun pepperriske
  • steinsopp
  • skjellstorpigg
  • stubbeskjellsopp
  • svartskrubb

Jeg fikk ikke smakt på alle, som rimsopp og rødbrun pepperriske, men de ble med hjem til fotografering og journalføring. Neste år…

Rimsoppen er for øvrig en fascinerende kar. Han skal man ikke være for glupsk på, og man bør helst ikke ha han på tallerkenen mer enn et par ganger i løpet av et helt år. Etter Tsjernobyl-ulykken ble det slynget ut enorme mengder radioaktive stoffer, og disse ble tatt opp i naturen. Rimsoppen har den uheldige egenskapen at den tviholder på flere av disse farlige stoffene, selv over 20 år etter ulykken. Rimsoppen er visstnok også kilde til en del morsomheter i fagmiljøet. Jeg ble fortalt av en ansatt i Statens Strålevern, at de ved utenlandsbesøk brukte å spise både rein og rimsopp før de dro, for så å bli målt av sine utenlandske kollegaer. Det var alltid svært morsomt å se reaksjonene når de slo ut kraftig på alle måleapparater.

Rimsopp står på listen min til neste år, som så mye annet. I vinter blir det også skriving av en soppbok. Kanskje blir det faktisk en bok, kanskje blir det bare med drømmen. Forhåpentligvis står den i bokhyllen to-tre år fra nå. Forhåpentligvis kan jeg spre litt av min egen soppglede.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s